Døleveiens Always A Hero
Kallenavn: Koda
Født: 26. august 2016
Kjønn: 1,0
Rase: Hermelin
Farge: Viltgrå
Oppdretter: Trine Lofthus
Utstilling: ikke stilt
V. Ø. nr: 631
Lånes ut til kull: Ja
Klassifisert:
Rett: Lett NY
Kroket: Lett NY
Høyde: Ikke elite
Lengde: Ikke elite
Registreringsnummer: NY
Født: 26. august 2016
Kjønn: 1,0
Rase: Hermelin
Farge: Viltgrå
Oppdretter: Trine Lofthus
Utstilling: ikke stilt
V. Ø. nr: 631
Lånes ut til kull: Ja
Klassifisert:
Rett: Lett NY
Kroket: Lett NY
Høyde: Ikke elite
Lengde: Ikke elite
Registreringsnummer: NY
Stamtavle:
Mor: Selma Mormor: Ikke navn Morfar: Ikke navn Far: Pistacho Farmor: Ikke navn Farfar: Ikke navn |
Søsken:
Døleveiens Always On My Mind "Storm" Døleveiens Always Remember "Minni" Døleveiens Always In My Heart "Ylva" Døleveiens Always Listening |
Min lille Koda er en kopi av sin far, til tross for at han allikevel er en god blanding av begge foreldre. Han har vært "ønskebarnet" mitt ganske lenge. Da jeg vet at pappa Pistacho drar på årene har jeg lenge ønsket meg et avkom, veldig lik han. Etter måneder med prøving gikk det endelig og ett kull på fem kom til. 2 chinchilla, 1 viltgrå og 2 viltgrå wienertegnet. Da begynte håpet bare å vokse om at den feite viltgrå var en hann. Som ønsket ble det og lille Koda begynte å vokse. Han vokste fort og ble feitere og feitere. Han fant også ut at kos var en ting han virkelig kunne leve med. Til tross for hans og hans søskens nysgjerrighet nektet mor dem å forlate redet før de fylte en måned. Men etter den dag var Koda alltid den første som ville ha kos. Etter at mor og søsken flyttet forandret ikke så mye seg, han fant mer roen og ble en mer avslappet kanin akkurat som sin far. Det merkes tydelig at han har rensligheten og vettet til at ting kan være farlig fra mor og appetitten, komforten, energinivået til sin far (som ikke finnmes). Han er lat og om et ord skal beskrive han så må det være livsnyter. Han er sta og trenger ikke hjelp til noe, det fungerer heller ikke å prøve å finne andre løsninger på inventar i buret, for eksempel av matskål, den bestemmer han hvor skal stå. Til å veie rundt 1kg skulle du tro at du kjempet med en flodhest når han ikke vil noe. Sett bort fra kos der er han alltid med. Hopping synes han også er spennende så lenge han ikke må legge sjelen helt i det, da blir det for høyt. Konkurranser har han også bestemt seg for er uaktuelt da det ble både for mange hinder og for krevende i forhold til hvilken innsats han velger å legge i det. Bilkjøring var også skummelt i en periode, det måtte bare et øremerke til før han innså at det ikke finnes noe som helst jeg tar han med på han trenger å være redd for. Å legge øret etter merking synes han ble for barnslig, så tøff er han hvertfall! Den første jeg har sett som ikke har lagt øret i det hele tatt. Nå nyter han livet som Sørlending og ser på livet som et luksus hvor han kan sove og nyte dagene og alltid ha mat i skålen.
Lenge leve livsnyteren <3
Lenge leve livsnyteren <3